Christoffer Herbrandsøn (ca 1627 - )

Født omkring 1627.

Sønn av Herbrand [på] Myrer ( - )

Gift med Ulvhild Simensdatter ( - )

Barn:

• Tore Christoffersøn (ca 1655 - 1723)
• Jørgen Christoffersøn (ca 1657 - )
• Herbrand Christoffersøn (ca 1659 - )
• Hans Christoffersøn (ca 1664 - )

Biografi

Christoffer er nevnt som tjenestedreng på Hvitsten i Vestby fra 1643 til 1647. Christoffer er nevnt som bruker av Vestre Hjol i Vestby fra 1648 til 1685.

Se også Hjol.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Først i 1648 støter en på den unge nye brukeren Christopher Herbrandsen, Hjol, f. 1627, og hustru Ulvhild Simonsdatter. De eide, heter det, 15 lispd med bygsel i Hjol, mens Birgitte Hjol også eide 15 lispd med bygsel. Kanskje var hun hans svigermor. Christopher eide også ½ skpd uten bygsel i Østensjø i Ås, noe som kunne tyde på arv etter Engebret, som også hadde eid en del i nevnte gård.
I 1653 kom Christopher opp i en vanskelig sak, idet han «begikk leiermål med et løst kvinnfolk i Langekren», og skulle ha barn med henne. Derfor skulle han egentlig bøte til kongen sin halve formue. I den anledning fant det sted en større registrering. Det regnes opp atskillig sengeklær, håndklær og bohave. Bl.a. «et gammelt høyseteskap uten lås». Videre en del redskap, også kjøkkenredskap etc. Besetning: 2 hester – 14 rdl, 7 kuer à 3 rdl, 3 kvier og 4 kalver, 5 voksne sauer og 3 lam. Tilsammen synes alt å være verdsatt til 105 rdl. Det var en del gjeld, spesielt til hans landherre Hans Fagerholt, som altså på det tidspunkt må ha eid iallfall en del av Hjol. Imidlertid ble intet gods ført bort, han var ydmyket og måtte love å betale 12 rdl til jul. Han slapp med dette fordi hans hustru tok ham til nåde igjen, «samt, ok belovede ennu som tilforne at hun vil søke duk og disk, seng ok sete med hannem. Samt bruke det hellig och høyverdige sakramente med hverandre til sammen såfremt han seg skikkelig og tilbørligen heretter ville forholde och anstille, och ikke ydermere udi nogen sådanne lettferdighet seg innlate eller begår».
Angående eiendomsforholdet tyder ovennevnte oppgave på at Christopher faktisk ikke eide noe i Hjol på den tid iallfall. I 1664 hadde Siri (Guri?) Fagerholt ¼ malt og ½ skpd mel i Hjol.
Ifølge kvegtienden 1658 hadde han 2 hester, 10 kuer, 10 sauer og 2 griser og betalte i avgift for dette 1 dlr 12 sk. De mange kriger i Norden på denne tid sammen med uår virket sterkt også i Vestby. I 1660 kalles mange bønder her «forarmet», og gårder ligger helt eller halvveis øde. Halvt øde lå også dette Hjol «och derfor giver ikkun halv skatt». Imidlertid synes Christopher snart å få gården i full drift igjen. Tiendemanntallet 1665 har disse tall: 1 ½ tønne havre, 2 settinger blandkorn og ½ setting rug.
Ifølge manntallet 1664-66 var gårdens skyld 1 ½ skpd som før, men hadde da også 4 høns. Han og Ulvhild hadde disse sønner: 1) Tore, f. 1655, 2) Jørgen, f. -57, 3) Herbrand, f. -59, 4) Hans, f. -64.
I 1663 ble både Christopher og hans nabo på østre Jord bøtelagt for skyssforsømmelse. I 1668 betegnes denne gård for første gang som ryttergård og fritatt for skatt. Ifølge et pantebrev, datert 1668, må Christopher da ha eid gården, for der pantsetter han 1 ½ skpd i Hjol til Ragnhild Jensdatter for 104 rdl, «hennes arv etter faren».
Men i 1679 synes Christopher fremdeles å være bruker, men slett ikke eier. «Anders Hoel i Vestby sogn med sine børn er eiende med bøxel». Det var intet underbruk til gården, men skylden blir et sted oppgitt til 2 skpd mel for denne «dragonfrigård og skatten dreav utlagt», eller, som det også heter, «odelsskatten nedlagt dragonen som rider for gården».
Også denne eiendom ble i 1685 eller før oppkjøpt av den store lokale «jorddrott» Søfren Lauridsen, som så eide gården i mange år og hans enke og arvinger etter ham, iallfall til etter 1723. Ved skiftet etter Søfrens enke i 1717 var taksten 120 rdl.

Hendelser